The old parts of the forests east in Oslo - called Østmarka, have something of the pristine and original in it - something I think we all are longing for.
Landscapes that has grown naturally over a long time, and not been prepared and exploited in any human interest, but which live, grow older and are brought further into a variety of life forms, give us the deep confirmation of belonging. | Gammelskogen i Østmarka har noe av det ekte og opprinnelige i seg - noe jeg tror vi alle lengter etter.
Landskap som har fått skjøtte seg selv over tid, og ikke har blitt tilrettelagt eller utnyttet i en menneskelig hensikt, men som lever, eldes, og videreføres i et mangfold av livsformer, gir oss en dypereliggende bekreftelse av tilhørighet. |
The pictures below are taken during the last 12 months.
 |
A forest creek flowing through an autumn landscape
|
 |
A cleft with old, fallen trees.
|
 |
Roots of fallen trees in a marsh-land
|
 |
A pond in a forest creek
|
No comments:
Post a Comment